- Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din som forfatter? 

- Veldig strukturert. Gjør det til en vanlig arbeidsdag! Går ned på kontor/skrivestue ca kl 0800 skriver til 1200 går en runde, tar en kaffe, handler litt lunsj en halv til hel time. Så er jeg i gang med skrivingen kl 1230/1300 og holder på til jeg merker at tempoet dovner. Mellom 16 og 18. I skriveperioder skriver jeg 5 til 6 dager i uken. Jeg logger antall ord skrevet hver dag, ligger mellom 600 og 2000. (snitter på ca 1200) En roman på 400 sider er ca 80 000 ord. Men redaktørene har strøket over 30 000 ord og samt at slutten og flere kapitler har blitt skrevet om en rekke ganger.

- Hva jobber du med nå?  

- Nå jobber jeg med filmmanus – adapsjon av «En nasjon i sjakk» med en av Norges flinkeste manusforfattere. Jeg får lov til å synse og komme med kreative innspill. Så skriver jeg på det som folk sier er den vanskelige andre-boka. Det er forøvrig bare tull. Bok nummer to blir mye enklere, da har jeg luket vekk alle nybegynnerfeilene fra bok en og jeg har fått erfaringen jeg trenger til å effektivisere prosessen.

- Hvilke inspirasjonskilder har du?  


- Jeg blir inspirert av research. Å lære nye ting om nye miljøer er noe av det morsomste jeg gjør. I takt med at du utvider egen horisont dukker det opp stadig nye ideer.

- Hva er det vanskeligste ved det å skrive, slik du ser det?  

- Jeg har ikke anlegg for skrivesperre. Det har jeg rett og slett valgt å ikke drive med. Men det som av og til legger en skygge over skrivingen er tvilen på om det du leverer er bra nok. Heldigvis har jeg dønn ærlige redaktører som gir deg både grisebank, men også skryt når ting stemmer. Uten redaktørene som evaluerer fortløpende kunne tvilen fort ha vokst til et utemmelig monster.

- Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?  

- At sønnen på 18 leste boken min, perm til perm nesten uten pauser. Dette er en kar som aldri har vært i nærheten av å ha tålmodighet til å sette seg ned med en «voksen-roman». Når han i tillegg gir gode tilbakemeldinger og byr opp til diskusjon rundt plotutvikling og norsk maktstruktur i etterkant, er lykken gjort. Og at jeg selv om jeg hadde en behagelig hverdag har utfordret den for å utvide egen horisont. Metaforen er at livet mitt var en flyreise på første klasse. En hyggelig flyvertinne servere gin tonic og business-class flymat. Istedenfor å sitte å kjede seg i reclinersetet går du fra drinken og kaster deg ut fra 10 000 meters for og håper at fallskjermen åpner seg. Men om den ikke gjør det har utsikten vært spektakulær, og turen ned en opplevelse ingen som fortsatt sitter på flyet er forunt. (Nå fikk jeg tvilen over meg, følte at dette ble middels metaforbruk.)

- Hvordan er det å jobbe med utgangspunkt i Lillehammer?  

- Det er gull. Kort vei til verden gjennom Oslo Lufthavn, billig husleie, kort vei til skiløyper, skau og steder hvor du kan lufte hodet. Samtidig er vi velsignet med et urbane kvaliteter som tilsvarer en by 10 ganger Lillehammers størrelse + at vi har en curlinghall. Alt i en kompakt pakke. Kan man ønske seg mer?

- Hva leser du selv for tiden?  

 

- Selvangivelsen og "Sapiens" – av  Yuval Noah Harari.