- Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din som manusforfatter?

- En arbeidsdag bør lære meg en ny ting, og aller helst ta meg til et nytt sted. Noen dager skaper jeg nye historier eller fortellinger, andre dager gjør jeg research eller finner inspirasjon andre steder - som i lyrikk, filmer, serier eller musikk.

- Hva jobber du med nå?

- Jeg har vært i en utviklingsfase i lang tid - de prosjektene som kanskje er nærmest en produksjon, er barnefilmen "Ravnejenta" basert på Thorstad Haugers bok. Det siste året har jeg skrevet et filmmanus om Sverre Riisnæs, som var justisministeren til Quisling under krigen, og som slapp dødsstraff etter krigen, da retten mente han ikke kunne dømmes. Jeg har jobbet  med Lillehammer-saken siden 2018. I tillegg har jeg andre prosjekter på ulikt nivå i utvikling. 

- Hvilke inspirasjonskilder har du?

- Mye av inspirasjonen finner jeg i research. Nasjonanbiblioteket, avisarkiver, faglitteratur, Podcaster osv. 

- Hva er det vanskeligste ved det å skrive, slik du ser det?

- Det vanskeligste med å skrive er følelsen av å ikke strekke til. Det er nødvendig for meg å "utslette" meg selv for å la karakterer få vokse. I film skal man jo konkretisere følelser - og å få det konkrete til å kringkaste det abstrakte, er en stadig utfordring 

- Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?  

- At jeg fortsatt lever av å skrive  etter snart 20 år, at jeg har et rikt liv. Rent tekstmessig er det jeg ennå ikke har skrevet det jeg er mest fornøyd med. 

- Hvordan er det å jobbe med utgangspunkt i Lillehammer?

- Det er og var veldig få som ble igjen i Lillehammer etter endt filmskole. Jeg ønsket å være igjen, da Lillehammer ga meg arbeidsro. Det har også gjennom de 20 årene jeg har levd her, blitt bygget opp et godt profesjonelt miljø rundt tv og film, utenfor høgskolen. Film 3/Filminvest og Østnorsk filmsenter er sterke bidragsytere til dette, men det viktigste er folka som jobber med film. 

- Hva leser du selv for tiden?

- Jeg leser faglitteratur relatert til prosjekter. Akkurat nå - "Hvis jeg roper høyt nok" av Anne Cecilie Hopstock, som jeg leser for 2. gang - og som handler om en mors kamp for sine bortførte barn.