- Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din som forfatter?
- Jeg står opp tidlig og skriver mens verden er helt stille. Det er da den kreative hjernen min fungerer. Resten av dagen gjør jeg andre ting, og tenker litt på historiene jeg har i meg, hvordan de utfolder seg videre.
- Du jobber med mye forskjellig, og har tidligere gitt ut to sakprosabøker om Israel. Hva skriver du på nå?
- To manus jeg har gått med en stund… To skjønnlitterære prosjekter.
- Oi, spennende! Hvilke inspirasjonskilder har du?
- Det høres jo ut som en klisje, men for meg er det samtiden. Hva vi mennesker er opptatt nå, hva vi hisser oss opp over, hva vi bryr oss om. Det endrer seg jo med tiden. Jeg synes det er så spennende, og det trigger alltid fantasien. Hva skjer med et hus, når alle menneskene som bor i det ikke går ut av det igjen? Det tenkte jeg mye på under nedstengningen i pandemien. Jeg så for meg hvordan noen hus hardnet til og forkalket seg, mens andre grodde røtter og fikk blomster på taket.
- Hva er det vanskeligste ved det å skrive, slik du ser det?
- Å finne tid til å ha lange, gode tanker. Konsentrasjonen vår blir jo hele tiden avbrutt. Telefoner og meldinger og forpliktelser. Vi må så mye hele tiden, at det er vanskelig å få tenkt og å være i en tanke.
- Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?
- Å ha lagt om døgnet og blitt et A-menneske! Det gjør at jeg får strukturert tiden min godt nok til å få utrettet det jeg har lyst til. Å skrive er for meg ikke egentlig et valg – det er noe jeg bare må gjøre hele tiden. Da må jeg legge opp livet slik at det blir en oppløftende del av hverdagen min.
- Du er en av de lokale forfatterne som har brukt skriveplassen på litteraturbykontoret en del. Hvordan synes du det er å jobbe med utgangspunkt i Lillehammer?
- Veldig fint. Det er noen virkelig fine mennesker og miljøer her i byen, mange jeg ser opp til. Samtidig gir Lillehammer meg nettopp muligheten til det jeg har søkt – å tenke uten å kave.
- Hva leser du selv for tiden?
- Jeg leser flere bøker samtidig, alltid en cocktail av faglitteratur og skjønnlitteratur. Men skjønnlitterært leser jeg noen ting på nytt – Ian McEwan sin «Atonement» og Vigdis Hjorts «Leve Posthornet!» leser jeg på nytt. Jeg liker språket i de bøkene og nå trengte jeg litt språklig oppfriskning.
- Jeg står opp tidlig og skriver mens verden er helt stille. Det er da den kreative hjernen min fungerer. Resten av dagen gjør jeg andre ting, og tenker litt på historiene jeg har i meg, hvordan de utfolder seg videre.
- Du jobber med mye forskjellig, og har tidligere gitt ut to sakprosabøker om Israel. Hva skriver du på nå?
- To manus jeg har gått med en stund… To skjønnlitterære prosjekter.
- Oi, spennende! Hvilke inspirasjonskilder har du?
- Det høres jo ut som en klisje, men for meg er det samtiden. Hva vi mennesker er opptatt nå, hva vi hisser oss opp over, hva vi bryr oss om. Det endrer seg jo med tiden. Jeg synes det er så spennende, og det trigger alltid fantasien. Hva skjer med et hus, når alle menneskene som bor i det ikke går ut av det igjen? Det tenkte jeg mye på under nedstengningen i pandemien. Jeg så for meg hvordan noen hus hardnet til og forkalket seg, mens andre grodde røtter og fikk blomster på taket.
- Hva er det vanskeligste ved det å skrive, slik du ser det?
- Å finne tid til å ha lange, gode tanker. Konsentrasjonen vår blir jo hele tiden avbrutt. Telefoner og meldinger og forpliktelser. Vi må så mye hele tiden, at det er vanskelig å få tenkt og å være i en tanke.
- Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?
- Å ha lagt om døgnet og blitt et A-menneske! Det gjør at jeg får strukturert tiden min godt nok til å få utrettet det jeg har lyst til. Å skrive er for meg ikke egentlig et valg – det er noe jeg bare må gjøre hele tiden. Da må jeg legge opp livet slik at det blir en oppløftende del av hverdagen min.
- Du er en av de lokale forfatterne som har brukt skriveplassen på litteraturbykontoret en del. Hvordan synes du det er å jobbe med utgangspunkt i Lillehammer?
- Veldig fint. Det er noen virkelig fine mennesker og miljøer her i byen, mange jeg ser opp til. Samtidig gir Lillehammer meg nettopp muligheten til det jeg har søkt – å tenke uten å kave.
- Hva leser du selv for tiden?
- Jeg leser flere bøker samtidig, alltid en cocktail av faglitteratur og skjønnlitteratur. Men skjønnlitterært leser jeg noen ting på nytt – Ian McEwan sin «Atonement» og Vigdis Hjorts «Leve Posthornet!» leser jeg på nytt. Jeg liker språket i de bøkene og nå trengte jeg litt språklig oppfriskning.