- Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din som forfatter? 
 
- Jeg våkner i en fremmed seng i 7-tida, steller meg som best jeg kan – for å se både "ovenpå" og "snill" ut (tenk at jeg bruker anførselstegn på de to), spiser en frokost jeg ikke har laget selv, setter meg i leiebilen og sjekker kartet en gang til, for sikkerhets skyld. Så kjører jeg bil et sted mellom 17 og 86 minutter til dagens kontor (som alltid er en skole, og i klasserommet venter elever på mellomtrinnet). Etter endt formidling av boka fra 2019, kjører jeg mellom 17 og 86 minutter tilbake til hotellet, og avhengig av hvor pumpa jeg er etter dagens møter, enten hviler – eller samler jeg meg litt, før jeg går i gang med dagens andre arbeidsøkt (som PT er innspurten av en master). En gang før klokka 20 spiser jeg litt mat, er i seng ca klokka 21 (og med mindre jeg skriver til deg, sover jeg før 21:30). Så er det opp igjen, og gjenta, neste dag osv.

- Hva jobber du med nå? 

- Jeg er snart ferdig med en master i skrivekunst og formidling (ved NBI). Det tar all skrivetiden min akkurat nå. Og jeg gleder meg til å være ferdig, sånn at jeg kan skrive på de to prosjektene som klør etter å bli skrevet. Eller nei. Jeg klør. Prosjektene vet ikke ennå at de skal skrives. Men de skal det.

- Hvilke inspirasjonskilder har du? 

- Det kjennes som en klisjé – og er det nok også, men jeg føler meg "sett" av Virgina Woolf. Det er jo helt skrullete, men det er litt sant. Det er på en måte akkurat som om hun skjønner hva jeg driver med. Ellers elsket jeg Cusk. Den serien med Omriss. Jeg blir i grunnen ofte inspirert av det jeg driver med akkurat nå, om du skjønner. For da skjer det så mye relevant rundt. Jeg tror det er litt som når man er gravid og det er GRAVIDE OVERALT enda du aldri har sett en gravid før. Eller vogner eller hunder eller alt mulig. Du vet.

- Hva er det vanskeligste ved det å være forfatter? 

- Å ha råd til å være forfatter

- Men det med å skrive da, hva er det vanskeligste ved det?

- Jeg ventet så lenge med å si høyt (både til meg selv og andre) at jeg ville skrive, så jeg har liksom brukt litt tid å bli kjent med meg selv, og hvem jeg er – som en som skriver. Jeg har oppdaget at jeg er nokså langsom. Og at jeg har et enormt behov for tid. Jeg kan gå dagevis og tenke på det jeg skal skrive og så kommer det ut en liten stripe. Den kan være ganske fin, men den er ikke særlig stor. «Kom igjen, bare gønn på; ikke vær så nøye» er det ganske mange som sier, men jeg klarer ikke det. Jeg kan ikke noe for det, og jeg forsøker ikke å være nøye. Det er bare sånn jeg gjør det. Foreløpig. Det finnes noen som «bare står opp tidlig og skriver et par timer før ungene våkner» og så går rett i matpakkemodus før de drar på den andre jobben (ofte den de tjener penger på). Og så finnes det noen av dem som «bruker ca 25 dager på å skrive gjennom en bok, hvis jeg skriver xx tusen ord hver dag».  De er imponerende rutinerte, på hver sin måte. Jeg er redd jeg aldri vil rekke å bli rutinert, før det er for seint. For i tillegg til å være langsom, så må jeg tjene penger, noe som igjen gjør det enda vanskeligere å bli rutinert. Uforutsigbarhet knyttet til hus og strøm og mat, gjør det innimellom nesten umulig å tillate å bare være i en tekst jeg ikke en gang vet om vil bli realisert av et forlag (om det noen gang blir ferdig). Det blir en slags dans det der. Ikke særlig grasiøs antagelig, men jeg har ikke tenkt å gi opp helt ennå.

- Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?  

- Jeg har jo ikke fått til noe, egentlig. Som forfatter altså. Ut over den boka, men den har fått til en del. Jeg så teaterstykket som Brageteateret har laget, forrige helg og da gråt jeg. Det var skikkelig fint. Og så blei jeg så flau over at jeg gråt, siden det jo var mine ord de fremførte. Det var sterkt. Ikke at det var mitt, men at de hadde gjort noe som var så sjukt fint.

- Hva leser du selv for tiden?

- I disse snart to årene med masteren, så har jeg nesten ikke hatt tid til å lese bøker bare fordi jeg vil lese akkurat DEN. Men så fikk jeg Covid, og da leste jeg en bok og koste meg veldig. Jeg husker bare ikke hvilken det var. Jeg har hørt på ARVINGEN-serien på lydbok nå, mens jeg har kjørt bil i Vestfold og Telemark. Den første var vant Uprisen (jeg skjønner hvorfor), den neste var ok og den tredje er jeg ikke helt ferdig med. Ellers leser jeg i  "Et eget rom" (Woolf, essay) når jeg trenger å minne meg sjøl på hva jeg driver med, og må hekte meg på meg selv igjen. Jeg leser egentlig også Agnes Ravatns "Operasjon Sjølvdisiplin", men den rakk jeg ikke bli ferdig med, og så har jeg glemt å levere den på biblioteket og nå har jeg fått 30 kr i bot. Så mye for selvdisiplinen. I år har jeg et notat med bøker jeg vil lese (tidligere år har jeg hatt notat over leste bøker). Den er ganske lang.