- Stillhet, ensomhet og skriving er min hellige treenighet

- Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din som forfatter?

- Jeg står opp, jeg tar minstemann Voitto (1,5) til barnehagen og sender de store slaskene til skolen. Deretter åpner jeg Macen og jobber og skriver intenst til det er på tide å hente minstemann. Akkurat nå jobber jeg fullt som lærer, så jeg har ikke fulle forfatterdager, men fra august igjen skal jeg være forfatter halvparten av tiden i ett år.

- Hva jobber du med nå?

- Akkurat nå blir det altfor lite skriving, ettersom jeg sannelig jobber fullt som ungdomsskolelærer, og det er ganske altoppslukende. Det er ikke tid og rom for skriveprosjekter i hverdagen. Dagene går på skolen og på kveldene er det mye forberedelser, før- og etterarbeid. Retting og sånn. Det hender at jeg har barnevakt tre timer på lørdager eller søndager for å kunne skrive mer sammenhengende. Da jobber jeg med min neste bok – eller kanskje til og med to neste bøker. Jeg skal skrive en bok om norsk skole og så har jeg veldig lyst til å skrive om vold i nære relasjoner, altså, om partnervold.

- Hvilke inspirasjonskilder har du?

- Jeg tror jeg inspireres veldig av stillheten – er det et svar? Jeg trenger stillhet og ensomhet. Jo, der har du svaret! Jeg inspireres av stillhet og ensomhet. Jeg har et vakkert sitat av Delacroix hjemme: «Nourish yourself with grand and austere ideas of beauty that feed the soul...Seek solitude.» Det er nettopp det jeg gjør. Og Delacroix skrev dette naturligvis på fransk, men jeg har sitatet på engelsk.

- Hva er det vanskeligste ved det å skrive, slik du ser det?

- Å få til ensomheten og stillheten når man har fire barn hjemme og 30 på jobben. Ha ha! Så er det jo noe med tid og penger også. Skriving i seg selv er lett, men det er rammebetingelsene som er krevende. Jeg er alenemor og firebarnsmor og jeg har en vanlig jobb. Jeg hadde jo helst skrevet HELE TIDEN. Hvis det har gått mange dager uten at jeg har fått skrive, så merker jeg det på meg selv. Da er jeg sur og gretten. For er meg skriving en måte å strukturere tankene mine på. Jeg henter meg inn ved å skrive. Stillhet, ensomhet og skriving går hånd i hånd hos meg. De er min hellige treenighet!

- Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?

- Jeg er veldig stolt av at jeg i det hele tatt får til å skrive. At jeg greier å strukturere livet mitt slik at jeg er lærer, forfatter og mor. Ofte er jeg sur på alt jeg ikke får til, skuffet over meg selv liksom, men så minner jeg meg selv på hvor mye jeg tross alt får til. Det er ikke bare-bare. Jeg må bli flinkere til å minne meg selv på det. Skrivemessig er jeg fortsatt veldig stolt av «Skilsmisseboken – en overlevelsesguide» som kom ut i 2019. Den er skrevet med blod, svette og tårer – og den ble veldig bra. Jeg er fornøyd med hver setning i den boken.

- Hvordan er det å jobbe med utgangspunkt i Lillehammer?

- Det har ikke veldig mye å si hvor man skriver. Lillehammer er et like bra sted som alle andre. Mitt yndlingssted for skriving er forresten kafeen «Ateliers søster» i byen. Det er et klassisk, elegant og tidløst sted – det er byens fineste kafé. Det er lune farger og nydelig bakgrunnsmusikk. Jeg kan parkere der med Macen min, bestille en kaffe og en salat eller til og med kake. Forrige lørdag bestilte jeg faktisk et glass vin og skrev i vei! Det var helt perfekt. «Write drunk, edit sober» - hørt den?

- Hva leser du selv for tiden?

- Det er et herlig spørsmål for jeg er faktisk ganske stolt av å ha lest veldig mye i år. Jeg har én times arbeidsvei til jobben min på Hamar, så jeg sitter to timer i bilen hver dag. Jeg får lest veldig mye! Det vil si, hørt på lydbøker! I tillegg jobber jeg som norsklærer og vi starter alle timene med et lesekvarter. Jeg har lært av min lærer- og forfatterkollega Linn T. Sunne at det er veldig viktig at læreren også leser under lesekvarteret. For mange elever er jeg den eneste voksen de ser lese. Jeg tror jeg har til og med syv norsktimer i uken – det blir et par timer med lesing på jobben hver uke også. Jeg har finske Storytel og amerikanske Audible, så det blir lydbøker i bilen. For øyeblikket hører jeg på Anne Applebaums: «Red Famine. Stalin’s War on Ukraine». På jobben har jeg nettopp avsluttet Lundy Bancrofts klassiske «Why Does He Do That? Inside the Minds of Angry and Controlling Men». Den var mektig og viktig. Jeg leser også en del på kvelden, før jeg legger meg. Da må det være noe beroligende, helst skjønnlitterært. Nå leser jeg noen sider i Isabelle Eberhards «Écrits intimes» hver kveld. Hørt om den? For en dame!